Bilde: Rayne Artz

"Jeg føler meg fanget av meg selv, og jeg klarer ikke alltid å se noen utvei, unntatt å avslutte livet. Jeg ønsker ikke å dø, men jeg føler ikke at jeg lever heller."

"Jeg tør ikke å la være å bekymre meg, for hvis jeg gjør det, da kan jo alt skje."

 "Jeg får virkelig ikke til å forklare hvordan det er å ha selvmordstanker. Det er grusomt, skremmende og ikke minst fryktelig vondt. Tankene raser gjennom hodet mitt, samtidig som det føles tomt. Jeg føler meg tom. "

 Journalnotat fra Østmarka psykoseavdeling 2017:

"I tillegg forteller pasienten at hun har fått en kraftig økning i uvirkelighetsfølelse og beskriver grunnleggende usikkerhet rundt alle sanseinntrykk og tanker. Lurer på hva alt betyr og om det hun ser og hører egentlig er ekte, om det egentlig finnes. Videre om hun selv egentlig finnes og om hun kanskje er død. Forteller også at det er som om det sitter noen i hodet hennes som ikke er henne og at hun har påtrengende tanker som drøfter sannhetsgehalten i alt, hele tiden. Avviser hørselshallusinose, er klar på at det er hennes egne tanker, men de kjennes som fremmede. Forteller at hun, når hun satt og ventet på mottak, lurte på om det var en test.

Videre forteller hun om sterke kroppslige opplevelser. Kjennes ut som hun er laget av pannekakerøre. Som om alt bare flyter rundt. Også opplevelse av at blodårer, nerver og sener rives av. Innimellom opplevelse av at ansiktet er av gummi, eller faller av. "

"Etter fødselen ble jeg svært ustabil. Jeg gråt mye, hadde fæle tanker og var konstant bekymret. Jeg vekslet mellom å være deprimert og manisk. Etter ett år til psykolog fant de ut at jeg var bipolar. Det var greit å få den diagnosen, for da falt det meste på plass. Men diagnosen hjalp ikke på følelsene og tankene mine. Jeg tok noen ganger fram flaska og drakk. Drakk meg full. Jeg skal innrømme at det store høydepunktet med å ha barnevakt, var at jeg da kunne springe på polet å kjøpe meg sprit og drikke meg full. Så full at jeg glemte hvor vondt jeg hadde det. "

"Mamma fortalte meg at hun hver dag satt og venta på en telefon fra lege eller prest om at jeg var død. Nå som jeg er forelder selv, forstår jeg hvor vondt det må ha vært for henne."